.jpg){kind=small}
Abc Faktura
STANDARDKOMPENSASJON FOR INNDRIVELSESKOSTNADER
Hva er Standardkompensasjon for inndrivelse?
Standardkompensasjon for inndrivelseskostnader er et beløp som blir fastsatt av Regjeringen hvert halvår.
Kompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner etter forsinkelsesrenteloven §3a første ledd fastsettes til 470 kroner.
Du kan lese mer om dette her;
Har du fått en purring vedrørende Standardkompensasjon?
Etter at nye regler tilpasset EØS-direktivet mot forsinket betaling i handelsforhold ble innført sommeren 2013, kan kreditor med loven i hånd kreve 470 kroner i “inndrivelseskompensasjon” i det øyeblikk vedkommende har rett til å kreve forsinkelsesrente. Les mere
Noe som i praksis betyr: Når gyldig forfallsdato er oversteget. Dvs at Standardkompensasjon kan ilegges allerede dagen etter forfall på faktura.
Vi har som praksis valgt å vente til 6 dager etter forfall, slik at våre kunder skal ha en rimelig sjanse til å betale, også slik at vi unngår kryssende betalinger og bankdager som har skjedd en dag eller to etter forfall.
Standardkompensasjon på 470 kroner (første halvdel 2024) er fastsatt for 6 måneder i forsinkelsesrenteforskriften, samtidig som forsinkelsesrenten i samme periode er på 12,50 prosent.
Kreditor kan ilegge 470 kroner i inndrivelseskompensasjon allerede på første purring.
Hvorfor Standardkompensasjon?
Reglene kommer som et ledd i EUs forsøk på å hjelpe bedrifter til hurtigere å kunne kreve inn utestående pengebeløp. Trege betalere er svært kostbart, og et utstrakt problem innad i EU. Du kan lese mer om EU-direktivet her (engelskspråklig).
https://single-market-economy.ec.europa.eu/smes/sme-strategy/late-payment-directive_en
Direktivet om forsinket betaling, 2011/7/EU er et EU-direktiv om kommersielle forsinkede betalinger. Det erstattet det tidligere direktivet om forsinket betaling 2000/35/EC. Som alle EU-direktiver er dette et instrument som pålegger medlemslandene å vedta sine bestemmelser i nasjonal lovgivning innen 16. mars 2013.
Reglene om Standardkompensasjon trådte i kraft 1.juli 2013, og gjelder for krav som har forfalt etter 15. mars 2013. Dette er forsåvidt ingen nye regler og loven har vært i kraft de siste 11 årene i Norge.